Biologiske konfliktsjokk - Dr. Hamers realitet.  

 


 

Personlig er jeg positiv til åpenhet og nysgjerrighet ovenfor alt som har med den menneskelige psyke og kropp å gjøre, og derfor tar jeg med et kort utdrag av Dr. Hamers sine oppdagelser av hva som kan skje i mennskekropppen under og etter psykise sjokkopplevelser. Jeg er i positiv nysgjerrig med hensyn til Dr. Hamers sine oppdagelser.

*

Den tyske legen (indremedisiner), teologen, forfatteren og oppfinneren Dr. Ryke Geerd Hamer (bildet under) har gjort et unikt arbeid om hvordan biologiske sjokkopplevelser påvirker menneskekroppen. Selv kaller Dr. Hamer sin viten og oppdagelse for the Germanic/German New Medicine. For mer informasjon om Dr. Hamer og hans arbeid, klikk her eller på bildet nedenfor. 

 

    

Utgangspunktet for at Dr. Hamer dedikerte sin tid på kreftforskning, var at han selv fikk kreft etter at han i 1978 fikk beskjeden "din sønn er skutt". Sønnen Dirk døde av skuddet ca. tre og en halv måned etterpå. Dr. Hamers legekone fikk også kreft etter sjokkopplevelsen. Hun kom seg dessverre aldri over sjokket og sorgen over tapet av sin sønn og døde etter noen år.

Dr. Hamer, som selv fikk konstatert testikkelkreft et par måneder etter sønnens død, hadde etter sigende ikke vært syk før sjokkopplevelsen i 1978. Han ble nysgjerrig på hvordan kreftsykdommer oppstår. Gjennom flere 10 tusenvis av klientintervjuer og undersøkelser bl.a. av kvinner med diagnosen brystkreft, fant han et overraskende resultat; Kreft oppstår pga. ubearbeide biologiske sjokkopplevelser.

Under sin forskning, oppdaget han også at like typer sjokkopplevelser "setter seg" på nøyaktig samme områder i hjernen og et dertilhørende kroppsorgan. Dvs., han kunne etter hvert si med stor nøyaktighet hva slags type ubearbeide sjokkopplevelser et menneske hadde opplevd ved enten å vite hvilket organ som var befengt av sykdom (og hvor nøyaktig cysten eller svulsten lå i organet) eller, ved hjelp av hjerneskanning, hvilken del av hjernen som var i ubalanse.

I hjernen til kreftpasienter oppdaget han ringer (som ringer i vannet etter å f.eks. ha kastet en stein ut i vannet) rundt et eller flere områder, de "Hamerske ringer". Det var sterk korrelasjon mellom
1.  nøyaktig hvor i hjernen en ring eller flere ringer lå,
2.  hvilket kroppsorgan/hvilke kroppsorganer som var angrepet av sykdom og
3.  type sjokkopplevelse/sjokkopplevelser som pasienten hadde opplevd.

Grunnen til at jeg vil opplyse om noen av Dr. Hamers fantastiske oppdagelser, er å belyse hvor fantastisk logisk menneskekroppen er. Har vi problemer med 
    en fot – kan vi tenke "hva er det som psykisk hindrer meg i å gå fremover", etc.,
    et kne - "hva hindrer meg i å bøye meg (være fleksibel)", etc.,
    skuldrene – "hva er det jeg bærer for mye på mine skuldre, eller "hva er det som tynger
      meg", etc.,
    magen – "hva er det jeg ikke klarer å fordøye helt eller delvis i min livssituasjon", etc.
    tykktarmen – "hva er det jeg har problemer med å gi slipp på i livet", etc.
    osv., osv., osv..

Kroppen responderer helt logisk på vårt indre stress og jobber kontinuerlig med å skape balanse. Hvis et menneske bærer på et dypt biologisk konfliktsjokk gjennom en viss tid(kronisk indre stress), viser det seg at kroppen kontinuerlig må arbeide på full gass (det er ubalanse mellom det sympatiske nervesystemet, "gassen", og det parasympatislke nervestystemet, "bremsen") og sluttresulatet kan bli en alvorlig sykdom.

Min oppfordring til alle mennesker, er at vi daglig bør lytte bevisst til kroppens signaler og forløse årsakene til det indre kroniske stresset. Det er dette som er hovedkjernen i min virksomhet som terapeut og coach.

Nyere hjerteforskning, viser at kronisk indre stress er hovedårasaken til de aller fleste fysiske og mentale sykdommer. Årsaker til det som skaper indre stress, ligger ofte på det ubevisste plan. Føl på eller tenk gjerne over dette!

*

En liten oversikt over mulige konfliktsjokkk. 

Nedenfor følger et liten oversikt over mulige bakenforliggende konfliktinnhold som fører til fysiske sykdommer og ubalanser i diverse kroppsorganer. Oversikten inneholder blandt annet informasjon fra kursinnhold og notater fra.

Starten på en sykdomsprosess.

Konfliktsjokk (DHS, Dirk Hamer Syndrom):
En voldsom følelsesmessig opplevelse som er:
Uventet - Dramatisk - Islolert/Isolerende - Uten strategi (man er ikke i stand til å finne en løsning).

Konfliktsjokk:

  • Slår ned som lyn fra klar himmel
  • Bestemmer konfliktinnholdet
  • Bestemmer hvor i hjernen det slår ned
  • Bestemmer derfor hvilket organ som blir påvirket
  • Forandrer øyeblikkelig nervesystemets ballanse (sympatiske nervesystemet)
  • Forandrer sinnet og personligheten
  • Startet organreaksjonen (hjernestammen/lillehjernen: C+, storhjernen: C-)
  • Begynnelsen på sykdommen (også forgiftning, ulykker, osv.)
  • Bestemmer reaksjonsstimulus (trigger)   

"THE BODY HAS MADE A MISTAKE VS. THE BODY HAS NOT MADE A MISTAKE."

Konfliktfasen (Sympaticotonia)
(den kalde fasen) - Kjemp eller Flykt:

- Vedvarende stresstenkning på problemet, virker håpløst å finne en løsning.
- Kalde hender og føtter samt dårlig appetitt (ofte med vekttap).
- Ofte kaldsvetting og blek hud.
- Trekke seg inn i seg selv - konflikten inneholder elementer og følelser som er så intime at
   det er vanskelig å dele med andre.
- Økt nivå av adrenalin, kortisol, ACTH, noradrenalin, m.m.. Muskelspenninger.
- Søvnproblemer hvor man ofte våkner kort etter å ha sovnet.
- Blodtrykk og pusl forøkes. Ofte hjertebank.
- Tørrhet i øyne og munn.
- Pustemønsteret påvirkes. Holder pusten.
- Mindre eller ingen følelse i seksualorganene og sterkt redusert lyst på sex.
- Muskelspasmer i blæren kan vanskeliggjøre vannlating.

Blodårer: i konfliktfasen utvides årene for bedre blodgjennomstrømning.
I helbredelsesfasen innsnevres årene, mengden av frie radikaler økes, blodgjennomstrømning blir mindre (mulighet for smerte).
Diagnose i 2. fase: plakk (belegg, åreforkalkning), svelling, høyt kolesterol.

Høyt blodtrykk henger ofte sammen med nyrene. Blodtrykksmedisin (Beta-blokkere) beroliger organismen, men biologisk har kroppen faktisk behov for denne ekstra energien til å takle konflikten. Over tid vil vitaliteten gå ned med medisinering.

Helbredelsesfasen (Vagotonia)
(den varme fasen) - Spise eller sove.

- Det blir ro i tankene og det kommer en følelse av å ha det godt.
- Hender og føtter blir varme. Spiselysten kommer tilbake.
- Varm svetting. Ofte temeraturøkning med feber og betennelsestilstander.
- Stort behov for å prate om forløpet med andre. Åpne seg for verden og livet.
- Forøkt nivå av bl.a. ocxytosin ("kjærlighetshormonet", Per L). Føler seg avslappet.
- Søvnkvaliteten endrer seg til det bedre.
- Blodtrykk og puls normaliseres. Kan være perioder med langsom puls.
- Klare øyne og rikelig med munnvann.
- Kan puste ut. Ofte lengre perioder med enorm tretthet og behov for mye søvn.
- God følelsesevne i seksualorganene med god sexlyst.
- Normal vannlating. Kan komme perioder med forøkt vannlating.

Helbredelseskrise (epileptic crises).

Midt i helbredelsesperioden kan det hos enkelte forekomme en "helbredelseskrise", hvor kroppen ganske kortvaring kommer tilbake til krisetilstanden. Følelsesmessig kan det oppleves som om konflikten plutselig blir aktiv igjen. Dette forekommer kun hvor det har vært en kraftig og langvarig konflikt. Når det skjer, er det gjerne 3 til 6 uker etter en fullstendig konfliktløsning. Krampeanfall, hodepine, dobbeltsyn og hjerteproblemer er symptomer som kan oppstå. Disse symptomene går vanligvis raskt over.

Smerte.
Hjelpeløshet og frykt kan gjøre smerte uutholdelig.
Varme i helbredelsesfasen øker svelling av vev og dermed smerte.
Varme hjelper mot muskelspenning og kramper.
Kulde sammentrekker, kan brukes i helbredelsesfasen.
Smerte forsvinner vanligvis innen 6-8 uker.
Arrdannelse, stivhet og tap ev smidighet kommer ved kroniske sykdommer hvor organismen gjentatte ganger skifter mellom spenning/stress og helbredelse.
 

Konflikt gir cellevekst eller cellesvinn.

Hjernestammen (HS) = Brainstem:
Konfliktfase - celletilvekst. Healingfase - cellenebryting med sopp/mycobakterier.
Mulig konfliktinnhold:
Dødsfrykt, Eksistensiell frykt, Dø av sult-frykt, Tapskonflikter, Fordøyelseskonflikter (også i overført betydning).

Lillehjernen
(LH)= Cerebellum:
Konfliktfase - celletilvekst. Healingfase - cellenebryting med mycobakterier/bakterier.
Mulig konfliktinnhold:
Vedrørende partner barn, bolig, m.m.. Angrep mot hjertet, brystkassen, buken.
Å føle seeg vannsiret, besudlet, m.m..

Storhjernens bark
 (SHB) = Cerebral Cortex:
Konfliktfase - cellesvinn eller funksjonsfeil. Healingfase - Vevsoppfylling med virus.
Mulig konfliktinnhold:
Territorial konflikter, Identitetskonflikter, Frykt for fare bakfra/frontal, Konflikter med vemmelse/avsky/motvilje, Seksuelle konflikter, Å føle seg lammet-konflikter, Separasjonskonflikter, Fullstendig resignasjon.

Storhjernens marg
(SHM) = Cerebral Medulla :
Konfliktfase - cellesvinn eller funksjonsfeil. Healingfase - Vevsoppfylling med bakterier.
Mulig konfliktinnhold:
Tapskonflikter, Selvnedvurderingskonflikter, Uutholdenhetskonflikter, Blødningskonflikter, Å bekymre seg over noe, Gå feil retning, Ikke kunne flykte, Vannkonflikter.

 

Bildet er hentet fra the Germanic/German New Medicine 

*

Bakenforliggende konfliktinnhold i ORGAN & DIAGNOSE, A - Å:

Arterier - åreforkalkning. (SHM - Storhjernens marg)
(I konfliktfasen blir det cellesvinn i den indre blodåreveggen for å gi plass til større blodgjennomstrømning.
Etter konfliktløsning fylles cellesvinner med plakk, som er et limstoff av fett og kalk. Tilstanden blir benevnt som åreforkalkning eller arteriosklerose.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en selvnedvurderingskonflikt. Oftest i forbindelse med territorialkonflikt.

Astma. (SHB - Storhjernens bark)
(I konfliktfasen blir det cellesvinn med spasmer i muskulaturen i bronkiene.
Etter konfliktløsning får vi astmaanfall. Astma er healingkrisen av muskulatur i bronkiene.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en territorial-frykt konflikt.

Bihuler. (SHB)
(I konfliktfasen blir det cellesvinn for å utvide slimhinnen i nesen.
Etter konfliktløsning får vi hevelse, rennende nese, bihulebetennelse.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en stink-konflikt, eller noe som går deg på nervene.

Blindtarm. (HS - Hjernestammen)
(I konfliktfasen vokser en blomkålslignende klump som kan lukke blindtarmen.
Etter konfliktløsning oppstår en akutt/halvakutt blindtarmsbetennelse når klumpen brytes ned av sopp eller bakterier. Det er aldri en blindtarmsbetennelse uten en forutgående klump.)
Mulig konfliktinnhold:
En konflikt som kan oppleves med styggt ufordøyelig sinne. F.eks. et barn som hører at foreldrene krangler og gir hverandre juling.

Blære.
1.         (HS Hjernestammen)
(I konfliktfasen dannes polypper i blærens slimhinner.
Etter konfliktløsning nedbrytes polyppene av virus eller bakterier som gir blærebetennelse.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en konflkt som oppleves som stygg, ekkel, truende eller plagsom - noe svineri. F.eks. en gravid kvinne som bankes opp av sin mann.

2.         (SHB - Storhjernens bark)
I konfliktfasen dannes smertefulle sår som muligens kan gi blødning.
Etter konfliktløsning blør sårene. Men er nå uten smerte og kramper, men det kan bli noe oppsvelling.)
Mulig konfliktinnhold:
Å være ute av stand til å finne eller markere territorialgrensen. Hos venstredominante kvinner kan det også være; "hvilket territorium hører jeg til"? (tvil om sin egen identitet).

Bryster.
1.         Klumper i melkekjertlene (LH - Lillehjernen). (LH)
I konfliktfasen dannes en kompakt klump. Størrelsen avhenger direkte av konfliktens varighet. Etter 2 mnd. er den ca. 7 mm.
Etter konfliktkløsning stopper celledeling umiddelbart og klumpen vil enten kapsle seg inn eller bli nedbrutt. En mindre hevelse med smerte kan forekomme under nedbrytingen. Helbredelsesforløpet kan være veldig forskjellig såfremt bakterier infiserer klumpen f.eks. via biopsi. Sterkt liktende celledød med betennelse, pussdannelse og hevelse kan da forekomme, men vil forsvinne av seg selv igjen.)
Mulig konfliktinnhold:
Høyredominant;
Høyre bryst: Partnerstrid, også kollega/sjef.
Venstre bryst: Mor/barn konflikt eller konflikt i forbindelse med bolig.
Venstredominant;
Som ovenfor, men på motsatt side.

2.         Klumper i melkegangene. (SHB)
(I konfliktfasen dannes sår (celledød) i melkegangene. Det gir en lett spenning med litt (minimale) smerter og oppdages sjelden da man ofte kun ser etter knuter.
Etter konfliktløsning stopper cellesvinnet og reparasjonen starter. Slimhinnene omkring sårene sveller og sekresjonen kan da få fritt avløp. Det gir dannelse av "klumper" som ofte forveksles med aktiv kreft. Brystet kan svelle og bli rødt.)
Mulig konfliktinnhold:
Høyredominant;
Høyre bryst: Separasjonskonflikt fra partner.
Venstre bryst: Separasjonskonflikt fra barn.
Venstredominant;
Som ovenfor, men på motsatt side.

Brysthinnen. (LH)
(I konfliktfasen dannes enten små flate klumper eller en enkelt stor kompakt klump alt etter følelsene som angrepet utløser.
Etter konfliktløsning stopper celledelingen og klumpen nedbrytes. Utsiving av væske er et helbredelsestegn. Det kan noen ganger gi pustevanskeligheter.)
Mulig konfliktinnhold:
Angrep eller trussel om angrep mot brysthulen. Det kan være direkte slag eller ved operasjon.

Bukhinnen (Peritoneum). (LH)
(I konfliktfasen vil det vokse større eller mindre klumper på de "angrepne" steder.
Etter konfliktløsning vil det skje en innkapsling eller en nedbrytning av klumpene. Det vil oftest bli rikelig væskeopphoping i bukhulen. Væsken tjener til å hindre at organer hefter seg til omgivelsene. Unngå å tømme væsken hvis mulig.)
Mulig konfliktinnhold:
Angrep eller trussel mot buken. F.eks. å få diagnosen om leverkreft kan oppleves som en trussel mot bukhulens integritet. Også i overført betydning hvor en fornærmelse kan oppleves som et slag i mellomgulvet.

Bukspyttkjertelen.
1.         (HS) (I konfliktfasen dannes en klump i bukspyttkjertelen. De er ikke så farlige som man tror og det er sjelden nødvendig med operasjon.
Etter konfliktløsning kan klumpene enten bli innkapslet eller de brytes ned og etterlater hulrom i kjertelen.)
Mulig konfliktinnhold:
Det er ofte en famliekonflikt der man kjemper for en sak eller ting man gjerne vil ha. Kamp om tingene. F.eks. ved arveoppgjør.

2.         (SHB) (I konfliktfasen dannes sår i kjertelgangene.
Etter konfliktløsning sveller slimhinnene og kan lukke sekresjonsutgangene helt. Det kan medføre forhøyet amylase (fordøyelsesenzym) i blodet og forekomst av en knutelignende opphoping i kjertelen med risiko for feildiagnose.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en territorial-sinne konflikt som ofte dreier seg om penger eller finansiering.

Diabetes type 1. (SHB)
(I konfliktfasen er det et økende funksjonstap i bukspyttkjertelens Betaceller, med mangelfull insulinproduksjon.
Etter konfliktløsning blir blodsukkeret langsomt lavere og det kan forekomme perioder med svingende høyt og lavt blodsukker.)
Mulig konfliktinnhold:
En konflikt med motstand og kamp mot noen eller mot noe spesifikt. Å reise bust mot noen eller noe.

Eggstokk. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød som normalt ikke oppdages.
Etter konfliktløsning stoppper celledøden og det dannes en cyste som sakte fylles opp med bindevev. Det blir ofte feilaktig diagnostisert som eggstokkreft da cysten hefter seg på nærliggende organer for å sikre seg blodforsyning til sin vekst. Etter 9 mnd. er cysten blitt til en fast klump av bindevev og har sluppet sitt vedheng til andre organer. Cysten produserer ekstra kjønnshormoner, men kan fjernes hvis den sjenerer. Operasjon av cyste anbefales når helbredelsesfasen er ferdig (såfremt den hemmer eller gir ubehag)).
Mulig konfliktinnhold:
En tapskonflikt ved død eller følelsesladet atskillelse fra barn, mann, bestevenn eller kjæledyr. I noen få tilfeller kan det også være en ekkel delvis kjønnslig konflikt med en mann.

Endetarm.
1.         (HS) (I konfliktfasen dannes kompakte flate klumper under slimhinnen. De kan føles, men ikke sees.
Etter konfliktløsning kan det dannes byller når klumpene brytes ned. Resultatet kan bli det vi kaller for hemorider.)           
Mulig konfliktinnhold:
En ekkel, stygg, opprørende eller vemmelig konflikt med beskyldninger som oppleves som svikefull, simpel eller ond. Det er oftest i forbindelse med nærstående personer.
Hemoroider: i helbredelsesfasen, "å gi slipp på noe dritt". Hodepine/migrene er del av en helbredelsesfase. Før dette er det stress/spenning vanligvis uten organsymptomer. Helbredelsesfasen: svelling, trykk i hode, blodårene utvider seg, osv.

2.         (SHB) (I konfliktfasen dannes et sår som ikke blør men gir kramper og er smertefull. Blir ofte diagnostisert som hemorider.
Etter konfliktløsning blir det smertefritt, men det kommer en veldig hevelse av slimhinnene med blødninger og nå diagnostiseres de som blødende hemorider eller som endetarmskreft. Dr. Hamer anbefaler ikke opserasjon da såret uten problemer vil helbredes av seg selv.)
Mulig konfliktinnhold:
Det er en feminin identitetskonflikt med en følelse av å ikke vite hvor man hører til, hvor man skal være eller ikke vite hva man skal beslutte seg til. Tilstanden kan forekomme hos høyredominante kvinner etter menopausen og venstredominante mann med "feminint" reaksjonsmønster.

Forkjølelse. (SHB)
(I konfliktfasen skjer celledød med sårdannelse i den ene eller i begge nesebor. Dette gir kun sjelden problemer.
Etter konfliktløsning sveller slimhinnene enten med eller uten virus. Det dannes rikelig med væske (rennende nese) slik at sårene helbredes. Avhengig av konfliktinnholdet og hvilken del av slimhinnen som er berørt, kan det også bli en meteriefylt utsondring eller en neseblødning.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en "stink" konflikt. Hele saken stinker. Nesten alltid i overført betydning. Vi ser ofte at en person som er i en stresset jobbsituasjon blir forkjølet eller får influensa når han/hun reiser bort på ferie. 

Fibromyalgi.
Mulig konfliktinnhold:
Sammenbrud, men prøver konstant å holde seg oppe. Begynner i konfliktfasen, føler seg hjelpeløs, spør seg selv om hvordan komme ut av dette, ofte sammen med en isolasjons-/gi opp-konflikt (nyremargen).

Galleblære. (SHB)
(I konfliktfasen dannes sår i lever og/eller galleblæren. Det kan gi moderate smerter eller kolikksmerter.
Etter konfliktløsning følger automatisk leverbetennelse - hepatitt A eller B eller hepatitt Non A eller Non B, avhengig av va kroppen har til sin rådighet av virus for å kunne fullføre helbredelsen. Her kan slutt resultatet bli skrumplever.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en territorial-sinne konflikt som ofte dreier seg om penger.

Gane. (HS)
(I konfliktfasen skjer en celleforøkelse og dannelse av en kompakt klump.
Etter konfliktløsning nedbrytes klumpen av sopp eller mycobakterier. Det kan lukte sterkt under nedbrytningen.)
Mulig konfliktinnhold:
Har fått tak i en sak eller ting men er ute av stand til å svelge det. F.eks. en person som tror han har vunnet i Lotto, men det viser seg at kupongen ikke var innelvert.

Helvetesild. (LH)
(I konfliktfasen dannes små punkter med cellevekst under overhuden, som kan danne større eller mindre segmenter.
Etter konfliktløsning kommer en healingfase som kan være meget smertefull mens virus utfører sitt arbeid. Det kan lukte veldig sterkt hvis overhuden punkteres.)
Mulig konfliktinnhold:
En følelse av å være skitten eller få kastet skitt på seg. En følelse av å bli "vansiret".

Hjerteposen. (LH)
(I konfliktfasen dannes små flate klumper. Det gir sjelden problemer, men hvis det blir diagnostisert, blir det oftest feilaktig betraktet so "metastaser".
Etter konfliktløsning brytes klumpene ned og gir ofte nedsatt hjertekapasitet med blodutløp fra hjerteposen. Denne diagnosen kan igjen gi anledning til en reaktivering av konflikten, og gjendanning av klumper.)
Mulig konfliktinnhold:
Et angrep mot hjertet. Kan være fysisk som slag, knivstikk og operasjon eller det kan være i overført betydning (Legen sier f.eks.: "du har et hjerteproblem"). Det kan også komme etter et hjerteslag.

Huden:
Plassering av hudproblemene -
kan ofte fortelle om konfliktemnet. Høyre side er far/partnersiden og venstre er mor/barn siden. For venstredominante er det motsatt. Er det innersiden, f.eks. i albuebøyningen, tyder det på et ønske om å holde fast kontakten. Er det ytteriden, kan det være et ønske om å holde noen på avstand. Er det over store deler av kroppen, kan det være en større sentral separasjonskonflikt. Noen ganger ses hudproblemene nøyaktig der hvor den siste berøringen fant sted før atskillelsen.

1.         Overhuden. (SHB)
(Eksem, kløe, psoriasis, røde hunder, utslett, vitiligo.)
(I konfliktfasen blir det i det ytterste hudlaget dårlig blodforsyning og det dannes mikroskopiske småsår med celledød. Følsomheten blir nedsatt, huden blir ru og tørr og det kan klø. Til slutt forhornes huden som nå kan skalle av. Hos noen observeres det at korttidshukommelsen blir dårlig.
Etter konfliktløsing skjer en økning av blodforsyningen og de mikroskopiske småsårene heles. Huden blir rød, varm og litt hoven. Også i denne fasen kan det klø. Denne fasen blir benevnt som eksem, dermatitis, urticaria eller neurodermatitis. Skjer det en stadig reaktivering av konflikten eller kun en delvis løsning finner sted, kan tilstanden vare over tid - det blir kronisk.)
Mulig konfliktinnhold:
Det dreier seg oftest om plutselig tap av fysisk kontakt med foreldre, partner, barn, familie, kjæledyr osv.. Det kan også være det motsatte - at man ikke ønsker fysisk kontakt med noen, men føler seg tvunget.

Overhuden - Psoriasis. (SHB)
(I konfliktfasen oppstår celledød hvor overhuden blir forhornet og skaller av.
Etter konfliktløsning blir huden rød og varm når nye celler dannes.
Det øverste forhornede hudlaget er i konfliktfasen, mens det underliggende røde hudlaget er i healingfasen. Skifter mellom konflikt og healing hele tiden til en endelig konfliktløsning er funnet.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en separsjonskonflikt. Et plutselig tap av fysisk kontakt med foreldre, partner, venn, kjæledyr og lignende. Også motsatt, at man ikke ønsker fysisk kontakt, men kan ikke unngå det. Det spesielle er at aktiv konflikt hele tiden skifter med en løsning på problemet. F.eks. et barn som ikke vil skilles fra moren, men må i barnehagen hver dag (se også "Plassering av hudproblemene").

Overhuden - Røde hunder. (SHB)
Mulig konfliktinnhold:
Kan oppstå hvis et barn f.eks. hører foreldrene krangler og tror at nå flytter faren. Da kan huden reagere over store deler av kroppen med mikroskopisk celledød (oppleves som en større sentral separsjonskonflikt). Om faren allikevel ikke reiser er konflikten løst og helbredelsesfasen kan manifestere seg som de vekjente røde sårene.

Overhuden - Vitiligo (hvite pigmentflekker). (SHB)
(I konfliktfasen blir det cellesvinn (med hvite pigmentflekker) for å fortsatt kunne kjenne/føle personen man har blitt separert fra (her er følsomheten ikke nedsatt).
Etter en konfliktløsning blir det celleøkning med skarlagensfeber og en normalisering av huden.)
Mulig konfliktinnhold:
Her kan det være snakk om en brutal, stygg separsjonskonflikt.

2.         Lærhuden. (LH)
Her kan det være snakk om en krenkende-, integritets-, traumekonflikt.
Lærhuden - Melanom. (LH)
(I konfliktfasen skjer en forsterkning av lærhuden med celletilvekst og dannelse av en kompakt klump, hvis en føflekk er innvolvert - melanom, eller uten føflekk  - en amelanotisk melanom. Eller det kan dannes enkeltstående mindre klumper.
Etter konfliktfasen opphører celletilveksten og det skjer en nedbrytning vha. mycobakterier. Det kan lukte meget sterkt hvis overhuden er åpen.)
Mulig konfliktinnhold:
En følelse av å være skitten. En krenkelse av ens integritet. En følelse av å bli deformert f.eks. etter en operasjon. Også i overført betydning som f.eks. å bli kalt en skitten gris.

Fra wikipedia: Melaniner (ikke å forveksle med melamin) er en gruppe av svarte, brune og røde fargepigmenter som finnes både hos planter og dyr. Mennesker og andra dyr har egne celler som står for produksjonen av melanin, kalt melanocyter. Spesielt mange melanocyter finnes i overhuden, der melaninet har som funksjon å absorbere en del av de skadelige strålene fra solen. Melaninene farger dermed huden brun, og mengden melanin i huden øker ved solbrenthet. Selv hårets og øyets regnbuehinnes farge kommer fra melanin. Se bilder av malignt melanom (føflekk-kreft).

Lærhuden - Neurofibrom (små knuter i perifere nervetråder). (LH)
(I konfliktfasen blir det celleøkning for å blokkere for "følelsesinformasjonen". Man kan bli mindre følsom for eks. følelser og/eller smerte.
Etter konfliktløsing blir det cellesvinn med overfølsomhet, knuter i nerveendene og tilstanden normaliseres.)
Mulig konfliktinnhold:
Kan være en kontakt-konflikt (uønsket).

Hårtap.
Håtap skjer i konfliktfasen (epidermis, ectoderm).

Krøset. (HS)
Krøset kalles det fettrike bindevev som innvollene er opphengt i. Forkleet kalles den delen som henger foran tarmene.
(I konfliktfasen dannes kompakte klumper.
Etter konfliktløsning skjer en nedbrytning av klumpene, ofte med en samtidig vedhefting til nærliggende organer.
Mulig konfliktinnhold:
En konflikt som kan oppleves som ufordøyelig, ekkel eller stygg.

Kviser. (LH)
(I konfliktfasen er det celleøkning med dannelse av små klumper under huden.
Etter konfliktløsning brytes klumpene ned av bakterier og det dannes små klumper fylt med puss. Her er det ofte snakk om en "hengende helbredelsesfase", der det er gjentatte konflikter med påfølgende løsninger.)
Mulig konfliktinnhold:
Pannen: Lettere intellektuell selvnedvurdering f.eks. i forbindelse med skolen.
Nakken: En følelse av at det blir snakket stygt om deg bak din rygg.
Ansiktet: Hvis det er usikkerhet i møtet med andre.

Lavt blodsukker (alfaceller i bukspyttkjertelen). (SHB)
(I konfliktfasen er det en økende funksjonstap i bukspyttkjertelens alfaceller med mangelfull evne til å opplagre og frigi glukagon. Det gir forhøyet insulinnivå med lavt blodsukker til følge.
Etter konflikløsning skjer en langso økning i blodsukkernivået. Det kan forekomme perioder med svingende høyt og lavt blodsukker.)
Mulig konfliktinnhold:
En konflikt med innhold av angst, frykt og avsky i forbindele med noen eller noe spesifikt.

Lever.
1.         (HS) (I konfliktfasen dannes faste klumper i leveren.
Etter konflktløsning kan klumpene kapsles inn og leveren danner nytt erstatningsvev. Klumpene kan også bli oppløst av bakterier f.eks. via levertuberkulose. Her kan sluttresultatet bli skrumplever.)
Mulig konfliktinnhold:
et kan være en eksistens- eller "angst for å sulte i hjel" konflikt. Eks.: Biafra-syndromet (barn i sultområde med stor mage. Andre eks.: å ikke kunne klare seg økonomisk, ved sykdom, å gå konkurs, miste sitt eksistensgrunnlag og lignende. Kan også være en konkret biologisk sultkonflikt når kroppen ikke kan få nok næring ved tarmsykdom, spiseforstyrrelser, behandling med kjemoterapi, osv.. Ofte sees samtidig tarmkreft, leverkreft og kreft i ukspyttkjertelen.

2.         (SHB) (I konfliktfasen dannes sår i lever og/eller galleblæren. Det kan gi moderate smerter eller kolikksmerter.
Etter konfliktfasen følger autoamtisk leverbetennelse - hepatitt A eller B eller hepatitt Non A eller Non B, avhengig av hva kroppen har til sin rådighet av virus for å kunne fullføre helbredelsen. Her kan sluttresultatet bli skrumplever.)  
Mulig konfliktinnhold:
Årsaken kan være en territorial/sinne konflikt som ofte dreier seg om penger.

Livmoren. (HS)
(I konfliktfasen vil det vokse en kompakt klump i livmoren.
Etter konfliktløsning utsondres klumpen med livmorslimhinnen under kraftig blødning. Om kvinnen er over menopausen vil den nedbrytes langsommere med utflod og mederat blødning.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en tapskonflikt eller en bestemor/barnebarn konflikt eller en ekkel delvis kjønnsbestemt konflikt oftest med en mann.

Livmorsmuskulatur. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød med cellesvinn av livmorens muskulatur.
Etter konfliktløsning skjer en reparasjon med oppbygging av nytt vev og dannelse av såkalt godartet muskelsvulst.)
Mulig konfliktinnhold:
En selvnedvurderingskonflikt i forbindelse med ikk å bli gravid.

Livmorhalsen. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød med cellesvinn av muskulatur.
Etter konfliktløsning jobber virus med å danne bindevev for å gjenoppfylle vevet. Dette blir vanligvis diagnostisert som muskelknute i livmoren eller livmorhalsen.)
Mulig konfliktinnhold:
En selvnedvurdering oftest i forbindelse med ikke å kunne holde en graviditet eller ikke å kunne "holde" penis.

Lunger.
1.         Småcellet lungekreft med klumper i lungeblærene. (HS)
(Umiddelbart etter konflikten begynner klumper å dannes og vil vokse inntil konflikten løses.
Etter konfliktløsning stopper celletilveksten og de kompakte klumpene vil ofte bli innkapslet. Såfremt tuberkel bakterier er til stede vil de begynne å bryte ned klumpene og vil etterlate hulrom i lungene etter helbredelsen. Tuberkulose er således et helbredelsessymtom etter lungekreft.)
Mulig konfliktinnhold:
Det dreier seg som oftest om ubevisst/bevisst dødsfrykt f.eks. etter en kreftdiagnose og under kriger.

2.         Bronkier. (SHB)
(I konfliktfasen dannes sår med cellesvinn i bronkiene. Noen ganger kan det oppleves en lett smerte i området.
Etter konfliktløsning sveller slimhinnene i de berørte områder. Det kan dannes cyster i området helt ned til mellomgulvet. Cystene kan gi større væskeopphopninger. Blir ofte diagnostisert som Non-Hodgkin´s lymfekreft.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en frykt/panikk konflikt, som vi får "slengt mitt i ansiktet", f.eks. en frykt for kreft.

3.         Bronkier. (SHB)
(I konfliktfasen dannes sår med cellesvinn i bronkiene. Tilstanden oppdages sjelden.
Etter konfliktløsning sveller slimhinnene som kan gi mangelfull luftfylling av de små lungeblærer. Det blir ofte feildiagnostisert som kreft i bronkiene. Ofte forekommende symptom er hoste som kan vare i månedsvis.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en territorial/frykt/panikk konflikt. Motstanderen har ikke angrepet enda, men faren er overhengende. F.eks. den lokale butikkeier som følger med i planene om å oppføre et stort kjøpesenter i "hans" område.

Lymfeknutene. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød som danner "huller" slik at lymfeknutene kan sammenlignes med en sveitserost.
Etter konfliktløsning sveller lymfeknutene og hullene fjenoppfylles pga. cellevekst. Dette er et godt tegn, men skolemedisinen benevner det som malignant (ondartet) nettopp pg. celleveksten. Morbus Hodgin er således en gjenoppfylt lymfeknute i helbredelsesfasen.)
Mulig konfliktinnhold:
Lettere selvnedvurdering. Rammer de lymfeknuter som tilsvarer skjelettområdet. Følelesene og bekymringer i forbindelse med en kreftdiagnose vil ofte gi utslag på lymfeknutene. Plasseringen forteller om innholdet, som for skjelettet.

Magesekk.
1.         (HS) (I konfliktfasen vokser en kompakt klump som kan bli stor som en hodekål.
Etter konfliktløsning brytes klumpen ned av sopp eller bakterier, eller det skjer en innkapsling.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å fordøye en "sak" - krangel med familiemedlemmer - kan ikke få sin andel. Det kan ofte dreie seg om penger, arv eller rettsak.

2.         (SHB) (I konfliktfasen dannes magesår eller sår på tolvfingetarmen med smerter, kramper og kolikk.
Etter konfliktløsning kommer blødende magesår, nå uten smerter og kolikk.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en biologisk territorialkonflikt med sinne. F.eks. en konflikt med naboen. Det kan også være en konflikt innenfor territoriet som f.eks. en partner som er utro, gambler og lignende.

Mandler. (HS)
(I konfliktfasen skjer en cellevekst for å øke sekresjonen. Det gir en forstørrelse av mandlene, men det er som oftest ikke noe problem.
Etter konfliktløsning nedbrytes det ekstra vevet av sopp eller mycobakterier, og vi har nå den karakteristiske mandelbetennelse med utsondring av puss.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å svelge en sak eller noe man gjerne vil ha. F.eks. et hus som du gjerne ville hatt, ble kjøpt av noen andre, akkurat når du fikk finansieringen klar. Du blir forelsket i en kvinne/mann som du "umullig" kan få.

Multippel sklerose (MS) og Parkinson´s sykdom. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en fremskridende lammelse som står i forhold til intensiteten av konflikten. Få eller ingen nerveimpusler når frem til de aktuelle hjernesentre. Det kan være enkelte muskler eller hele lemmer som blir berørt. Tilstanden er ikke smertefull men kan gi årsak til andre følelsesmessige traumer.
Etter konfliktløsning skjer en ødemdannelse i de berørte hjerneområder. I begynnelsen ser det ut til å medføre en ytterligere tilbakegang i muskelfunksjonen og følges av ukontrollerte rystelser. Etter en helbredelseskrise, går hjerneødemet tilbake og nå følger en langsom helbredelse hvor funksjonene blir bedre og bedre. Vi ser ofte at konflikten ikke blir løst fullstendig, men at pasienten opplever gjentatte små tilbakefall. Det gjør at helbredelsen aldri når fullføring. Når vi har en slik "hengende" helbredelsesfase blir det diagnostisert som Perkinson´s sykdom. Selve diagnosen "du har MS og kommer aldri til å gå normalt igjen", er med på å fastholde og forsterke lidelsen og kan gjøre pasienten nesten uimottakelig for terapi.)
Mulig konfliktinnhold:
Føtter: Ute av stand til å flykte eller å følge med eller å vite om jeg skal komme eller gå.
Armer og hender: Kan ikke holde fast eller kan ikke forsvare meg.
Skulder og rygg: Kan ikke slippe unna.

Nyrebarken. (SHM)
(I konfliktfasen dannes flekker med celledød. Kan gi (farlig) forhøyet blodtrykk, forhøyet kreatin og urea osv. Ved lenger varighet er det fare for
Nyre cirrhosis (skrumpnyre). Inntak av væske er høyere enn utskillesen.
Etter konfliktløsning dannes cyste (hjerneødem) som først er væskefylt men som etter hvert fylles med bindevev.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en konflikt i forbindelse med vann eller annen væske (ikke blod). F.eks. frykt for å drukne, nesten druknet, situasjonen eller vannet stiger over hodet på meg, oversvømmelse, vannskade i boligen osv..

Nyrebekken. (SHB)
(I konfliktfasen dannes sår med kramper og lette smerter. Vil ofte gi nyrestein. Etter konfliktløsning slutter krampene og nyresteinen kan nå passere ned i blæren og ut.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å etablere en grense innenfor territoriet. Ligner en identitetskonflikt. F.eks. å være ubesluttsom om hvilken mening man skal tilslutte seg.

Nyremargen. (HS)
(Vannopphopning i konfliktfasen, for bedre å overleve (ikke dø av tørst i ørkenen). Det dannes en kompakt klump. Tør hud og lepper, tør gane, føles som tungen klistres fast i ganen, svimmel og ør, sveller opp, tar på i vekt p.g.a. kroppen tilbakeholder vann, føler seg forvirret og desorientert.
Etter konfliktløsning oppløses klumpene av mycobakterier (nyreturberkulose)).
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være skikkelig eksistenskonflikt; flyktningkonflikt, å ikke føle seg hjemme, føle seg helt alene, isolert, gitt opp, ser ingen utvei, falt mellom to stoler, opplevelsen av å ha tapt alt eller føle seg totalt utslått.
Mange får f.eks. hovne ben og andre ødemdannelser ved flyreiser og andre turer utenfor hjemmet. Kan ofte forekomme ved hospitalsinnleggelse eller andre isolerende situasjoner. Det er nyrene som holder tilbake vann, og er starten på en "flyktningkonflikt".

Prostata. (HS)
(Forstørrelse av prostata i konfliktfasen for biologisk å støtte ham til å ha større maskulin energi til å løse konflikten. Det dannes en kompakt klump som kan trykke på urinrøret. Høyere PSA* nivå når konflikten er sterk.
Etter konfliktløsning stopper celleveksten og det skjer en innkapsling eller nedbrytning av klumpen. Normalisering, PSA normal, betennelse.)
Mulig konfliktinnhold:
Føle seg presset som mann, ikke være nok mann, ikke være sjef i eget hus/territorium, også seksuelt. Det kan ofte være en løpende konflikt - følelsen av å ikke være så vital som tidligere, indre usikkerhet om sin verdi som mann, endringer i forholdet mann/kvinne pga. kvinnens frigjørelse, endriger i kvinnens reaksjonsmøsnter etter menopausen, osv..
Det er en kjønnskonflikt som oppleves ekkel, nifs, truende, plagsom eller stygg. F.eks. en eldre mann (som ikke lenger reagerer med en territorialkonflikt) forlates av sin yngre kjæreste, som flytter til en yngre mann.
Forstørret prostata og samtidig vannlatningsproblemer betyr, at det er ytterligere en revirmarkeringskonflikt til stede.
Hormonterapi for å senke PSA nivå undertrykker den biologiske meningen/formål å ha mer maskulin energi.

* (Fra Norsk Elektronisk Legehånbok: "Hva er PSA-test?
PSA (prostataspesifikt antigen) er et enzym som produseres i overflatecellene på prostatakjertelen. Enzymet skilles ut i væsken fra prostata og gjør at sæden ikke klumper seg. Normalt finner man svært lave nivåer av PSA i blodet. Ved ulike tilstander som rammer prostata, vil man se en økning av mengden i blodet. Dette kan forklares ved at de ulike tilstandene fører til at PSA lekker ut fra prostata. Normalt forekommer PSA i svært lavt nivå i blodet, tilsvarer bare en milliondel av nivået i prostata. Ved prostatakreft, benign prostatahyperplasi og ved bakteriell prostatitt oppstår lekkasje ut i blodbanen. PSA er er ingen kreftprøve, men kan si noe om forandringer i prostata.")

Sigmoidbøyningen (Sigmoideum). (HS)
I konfliktfasen dannes en kompakt klump.
Etter konfliktløsning brytes den blomkållignende klumpen ned og kan gi moderate blødninger.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en ekkel, stygg, opprørende eller vemmelig konflikt med beskyldninger som oppleves som svikefull, simpel eller ond.

Skjelettet, anemi og leukemi. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en avkalkning og en minskning i dannelsen av de røde blodlegemer, anemi (blodmangel), da også beinmargen blir berørt. Beinhinnen er intakt og holder sammen på strukturen som en slag bandansje. Vi opplever derfor sjelden spontant beinbrudd i denne fasen, men ved fall eller slag er risikoen stor for brudd. Jo lenger og mer intens konfliktfasen er, jo mindre benvev dannes.
Etter konfliktløsning sveller beinet og beinhinnen utvides. Det kan være meget smertefullt og det kan være risiko for spontant beinbrudd. Kalken kommer nå tilbake og det er risiko for feilaktig diagnose som osteosarcome (ondartet knokkelsvulst). Straks etter konfliktløsningen utvides hele blodkretsløpet for bedre å få blodforsyning inn i de angrepne beinpartier. Menneskets totale mengde av blodvæske øker tilsvarende. Innholdet av alle slags blodceller pr. ml. blodvæske blir derfor endret. Dette diagnostiseres som blodsykdom og er kjent som leukemi (sterk produksjon av både røde og hvite blodlegemer). Hode skråstillet (torticollis) og annet skjevhet/deformering kommer i helbredelsesfasen.
Det er ikke alene knoklene som reagerer men også omgiende vev, lymfe, blodårer, osv. som del av et kompleks system.)
Mulig konfliktinnhold:
Veldig sterk selvnedvurderingskonflikt: "rammet helt inn til marg og ben".
Det kan være en dyp selvnedvurdering, hvor det området som er berørt avspeiler hva det dreier seg om:
Kranium og halsvirvler: Emnet er av mer intellektuell art som urettferdighet, disharmoni og tvang.
Høyre skulder: Partnerrelatert hos høyredominant. Mor/barn konflikt hos venstredominant.
Vensre skulder: Mor/barn konflikt hos høyredominant. Partnerrelatert hos venstredominant.
Hånd: I forbindelse med manuell svakhet, ikke kunne handle eller ikke kunne gjøre noe.
Ryggraden: Sentral personlig selvnedvurdering.
Hofte/lårhals: Ute av stand til å holde ut, ute av stand til å gå gjennom en motstand, å stå fast.
Bekkenområdet/venusberget: I forbindelse med seksualitet og kjønn.
Kne: Å ikke være flksibel nok, eller f.eks. i forbindelse med sport.
Ankler: F.eks. i forbindelse med dans.
Fot: Ikke kunne løpe bort fra noe.
Skiver i ryggsøyle: smerte kan komme i helbredelsesfasen p.g.a. svelling. 
Smertestillende medisin produserer stress i kroppen, derfor føles smerte mindre.
Beinmargen reagerer som skjelettet og er ansvarlig for bloddannelsen.
Beinbrudd ved ulykke: heler vanligvis på 6 uker. Hvis stadig smerte eller healingen ikke er komplett, vil det være andre konflikter tilstede.

Skjolbruskkjertelen.
1.         Skjolbruskkjertelen og høyt stoffskifte. (HS)
(I konfliktfasen skjer en celledeling og dannelse av en komplett klump. Klumpen gir forrøkt dannelse av stoffskiftehormonet tyroksin og dermed forhøyet stoffskifte for å gjøre individet hurtigere (dvs, i stand til å løse krisen). Klumpen kalles normalt struma og tilstanden kalles Basedow´s sykdom.
Etter konfliktløsning blir klumpen normalt innkapslet. Såfremt kroppen har tilgang til de rette sopper eller mycobakterier, vil de delvis oppløse klumpen, og deretter vil den hormonelle balansen bli normalisert.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å nå eller få tak i en sak eller ting. Kan ikke klare seg i konkurransen da man ikke er hurtig nok til å få det man ønsker. Er det biskjoldbruskkjertelen som er berørt, er konfliktinnholdet at personen er ute av stand til å svelge en sak, "ting" eller hendelse.

2.         Skjolbruskkjertelen og lavt stoffskifte. (SHB)
(I konfliktfasen dannes det sår med cellesvinn. Det kan ikke sees, men kjennes av og til når det gir spenning i kjertelen.
Etter konfliktløsing dannes en cyste som fylles opp av bindevev og benevnes godartet struma.)
Mulig konfliktinnhold:
En følelse av å være maktesløs. Noe haster å bli gjort, men mine hender er bundet og ingen gjør noe.

Spiserør.
1.         Den øverste 2/3 av spiserøret. (SHB)
(I konfliktfasen skjer en celledød med sårdannelse. Det kan gi kramper når vi svelger maten. Da vevslaget er tykt, kan det ta 6 - 10 mnd. Før tilstanden kan ses ved undersøkelse.
Etter konfliktløsning kommer en intens svelling av såret og lette problemer ved svelging. Det er ofte på dette tidspunktet at diagnosen forsnevret spiserør blir stilt. Her vil tilstanden gå over av seg selv.)
Mulig konfliktinnhold:
Ønsker ikke å svelge eller oppta en sak, ting eller hendelse, men føler seg tvunget. Ønsker å spytte det ut igjen.

2.         Den nederste 1/3 av spiserøret. (HS)
(I konfliktfasen dannes en kompakt klump.
Etter konfliktløsning oppløses klumpen av sopp og mycobakterier. Det kan gi sterk lukt. Ofte blir klumpen ikke diagnostisert, men forsvinner av seg selv. Noen kaller det åreknuter på spiserøret eller øsofagusvaricer.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å svelge en ønsket sak, ting eller hendelse. Det dreier seg ofte om bil eller bolig eller lignende ting som en pperson ønsker, men plutselig ikke kan få.

Strupen. (SHB)
(I konfliktfasen dannes sår med cellesvinn i strupen og/eller stemmebåndene. Bortsett fra lett smerte blir tilstanden sjelden oppdaget.
Etter konfliktløsning skjer en reparasjon med stor svelling av området. Det kan gi endring av stemmen, fordi det kan dannes polypper på stemmebåndet.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en skrekk-frykt-sjokk konflikt når en helt uventet fare oppstår. Det er en feminin reaksjon, da en maskulin reaksjon vil være øyeblikkelig angrep.

Tenner.
1.         (SHM) (I konfliktfasen er det cellesvinn med dannelse av hull i den indre del av tannen eller emaljen. Hullene kan sees på røntgenbilder.
Etter konfliktløsning kommer kalken tilbake for å gjenoppbygge tannen. Det er i denne fasen at det kan smerte med tannpine.)
Mulig konfliktinnhold:
Selvnedvurdering. Føle seg ute av stand til å bite tilbake. F.eks. et barn blir mobbet på skolen.

2.         (SHB) (I konfliktfasen dannes hull i emaljen. Normalt kalt karies eller tannråte.
Etter konfliktløsning gjendannes emaljen langsomt uten smerte, men med følsomhet overfor varme, kulde, søtt og surt.)
Mulig konfliktinnhold:
Å føle at man ikke får eller har lov til å bite tilbake.

Testikkel.
1.         (SHM) (I konfliktfasen skjer en celledød som normalt ikke oppdages.
Etter konfliktløsning stopper celledøden og det dannes en cyste som etter hvert fylles opp med hormonproduserende bindevev.)
Mulig konfliktinnhold:
En tapskonflikt ved død eller følelsesladet atskillelese fra barn, kone, bestevenn eller kjæledyr.
I sjeldne tilfeller kan det også være en ekkel og delvis kjønnslig konflikt med en kvinne. Samme konfliktinnhold gir seg også ofte uttrykk i lymfeknutene omkring lendevirvel L1 og L2.

2.         (HS) (I konfliktfasen dannes en kompakt klump (teratom).
Etter konfliktløsning stopper celleveksten langsomt opp.)
Mulig konfliktinnhold:
Som ovenfor.

Tolvfingertarm.
1.         (HS)
I konfliktfasen vokser en kompakt klump.
Etter konfliktløsning brytes klumpen ned av sopp eller bakterier, eller det skjer en innkapsling.
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å fordøye en "sak". Krangel eller sinne i forbindelse med familiemedlemmer, på jobben, med venner og lignende.

2.         (SHB)
(I konfliktfasen dannes magesår eller sår på tolvfingertarmen med smerter, kramper og kolikk.
Etter konfliktløsning kommer blødende magesår, nå uten smerter og kolikk.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en territorialkonflikt med sinne, f.eks. en konflikt med naboen. Kan også være en konflikt innenfor territoriet som f.eks. en partner som er utro, gambler og lignende.

Tykktarm.
1.         Tykktarm og Ulcerøs Kolitt. (HS)
(I konfliktfasen vokser en blomkållignende klump som kan bli så stor at den stopper tarmpassasjen.
Etter konfliktløsning brytes klumpen ned med/uten moderat blødning. Tarmsykdommen Ulcerøs kolitt er hittil diagnostisert som en selvstendig sykdom. I virkeligheten er det en "hengende helbredelsesfase" hvor konflikten gjentatte ganger blir reaktivert etterfulgt av en løsning.)
Mulig konfliktinnhold:
En konflikt som oppleves med stygg ufordøyelig sinne/bitterhet. F.eks. å bli uskyldig beskyldt for å ha prøvd å bedra noen.

2.         Tykktarm og Kolikk. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød i tarmens glatte muskulatur og dermed en tarmbevegelse. Etter konfliktfasen skjer en reaprasjon som kan gi kolikksmerter.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å transportere en "matbit" videre i tarmen. Dvs. ute av stand til å avslutte en sak, ting eller hendelse.

Tynntarm.
1.         Tynntarm og Crohns sykdom. (HS)
(I konfliktfasen skjer en cellevekst med flate klumper som sjelden gir blokade i tarmen.
Etter konfliktløsning nedbrytes klumpen av sopp eller bakterier. Det medfører ofte blødninger. Tarmbetennelsen Morbus Crohns er hittil diagnostisert som en selvstendig sykdom. I virkeligheten er det en "hengende helbredelsesfase" hvor konflikten gjentatte ganger blir reaktivert etterfulgt av en løsning.)
Mulig konfliktinnhold:
Tynntarmens øvre del: ute av stand til å fordøye en "sak", ufordøyelig sinne og vrede, ofte et tilleggsaspekt av "sult" etter noe.
Tynntarmens nedre del: av stand til å fordøye en "sak", ofte i forbindelse med å være redd for å sulte i videste forstand som f.eks. å gå konkurs.

2.         Tynntarm og Kolikk. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød av tarmens glatte muskulatur og dermed dårlig tarmfunksjon.
Etter konfliktløsning skjer en reparasjon som i helbredelsesfasen gir seg utslag i en økt tarmperistaltikk med tarmkolikk til følge.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å transportere en "matbit" videre i tarmen. Dvs. ute av stand til å komme videre med en sak, ting eller hendelse.

Øre. (HS)
(I konfliktfasen kan det komme øresus med et økende tap av høreevnen.
Etter konfliktløsning sveller det indre øreområdet og gir en kortvarig døvhet. Når ødemet går tilbake, skjer en delvis eller total tilbakevendelse av normal hørsel.)
Mulig konfliktinnhold:
Noe du ikke ønsker å høre. "jeg kan ikke tro at jeg hørte riktig". Også uventede og følelsesmessige sterke meddelelser over telefonen.

Ørespyttkjertel. (SHB)
(I konfliktfasen dannes små sår med celledød i ørespyttkjertelens ganger. Det blir normalt ikke observert.
Etter konfliktløsning repareres sårene med eller uten virus. Det skjer en svelling som lukker sekresjonsgangene og vi får den kjente oppsvulmingen som er karakteristisk for kusma.)
Mulig konfliktinnhold:
Ute av stand til å spise, ønsker å ikke spise eller ikke få lov til å spise.

Øye. (SHB)
1.         Langsynt/nærsynt.
(I konfliktfasen mistes synsevnen på deler eller hele øyeepøet. Total blindhet kan bli følgen.
Etter konfliktløsing skjer en ødemdannelse i øyet som endrer øyeeplets fasong. Når ødemet er forsvunnet kan synet bli normalt igjen. Hvis vi får en "hengende helbredelsesfase" hvor konflikten gjentatte ganger reaktiveres med etterfølgende løsninger, dannes arr som nå fastholder øyeeplets unormale fasong. Avhengig av fasongen, gir det nærsynthet eller langsynthet.
Mulig konfliktinnhold:
Frykt for en fare eller trussel bakfra. Noe eller noen truer eller lurer bakfra og kan ikke ristes av.

2.         Glaucoma (grønn stær).
(I konfliktfasen blir visse partier av øyet glasslegeme uklart. Herved sløres synet av "fienden" eller trusselen, og nå kan "det jagende dyret" konsentrere seg om fluktruten fremover.
Etter konfliktløsning nedbrytes uklarhetene i øyet under samtidig ødemdannelse. Ødemet øker trykket i øyet. Om ødemet presser seg ut gjennom åpningen til synsnerven, kan det medføre blindhet om synsnerven blir skadet. Om det nås en fullstendig løsning på konflikten uten gjentatte reaktiveringer, vil trykket normaliseres igjen.)
Mulig konfliktinnhold:
Frykt for en fare eller trussel bakfra eller fra siden. "noe fryktelig er ved å innhente meg og livet blir satt under press". Kan også være i overført betydning som f.eks. ved en diagnose om hjernesvulst som ubevisst kan oppleves som en trussel bakfra.

3.         Tårekanal.
(I konfliktfasen blir det cellesvinn, sår, som fører til en utviding av tårekanalene fra tårekjertelen.
Etter konfliktløsning blir det cellevekst med hevelse av slimhinnen i tårekanalene, hindret passasje av tårer og dermed hevelse i tårekjertlene. En vanlig diagnose for dette er svulst (tumor) i tårekjertlene.)
Mulig konfliktinnhold:
Å bli sett eller å ikke ville bli sett-konflikt.

Åreknuter. (SHM)
(I konfliktfasen skjer en celledød med cellesvinn i de venene som er berørt. Normalt blir det først synlig etter gjentatte konflikter.
Etter konfliktfløsning dannes sår for å gjenoppfylle cellesvinnet. Det gir en svelling av sårene og det omgivende vev (det dannes åreknuter) og vi får de karakteristiske åreknuteben etter gjentatte perioder med konfliktfaser og løsninger.)
Mulig konfliktinnhold:
Det kan være en selvnedvurderingskonflikt å føle seg under press, føle seg begrenset, føle seg fengslet.
Åreknuter på føtter: ikke å kunne løpe sin vei, ha en kloss om benene. F.eks. en kvinne som blir uønsket gravid kan føle at et barn blir en "kloss" om føttene, da hun mister sin frihet.


 

Med ønske om mer åpenhet og samarbeid på tvers av legevitenskapen, helsekurer og terapiformer!

 Per J. Løvfald